Nå realiseres energihuben i Bodø havn

Fjuel Bodø bygger Bodøs første energihub i havna, der kystruteskipene og tunge kjøretøy skal dele på strøm og nettkapasitet. PostNord og Hurtigruten har signert intensjonsavtaler, og anlegget skal etter planen stå ferdig sommeren 2027.

Deler på strømmen

I februar ble landstrømsanlegget på Terminalkaia, der kystruten ligger til kai i Bodø, midlertidig stengt. Høye nettleiekostnader og effektledd gjorde driften økonomisk uholdbar. Nettselskapet Arva har anbefalt Fjuel Bodø å bygge anlegget om fra lavspent til høyspent, og det er den veien selskapet nå går.

Behovet for lade- og landstrøm varierer gjennom døgnet, både for båter og kjøretøy. Fra anlegget ble tatt i bruk og fram til den midlertidige stengningen i februar, var landstrømsanlegget i drift bare de to timene i døgnet kystruteskipene lå til kai. Land- og ladestrøm til skip krever mye effekt på kort tid, og nettleien ble tilsvarende høy. Resten av døgnet sto 2,4 MW nettkapasitet ubrukt.

– Da vi måtte stenge anlegget midlertidig i februar i år, sa vi at vi tok ett skritt tilbake for å kunne ta to skritt fram. Ombyggingen til høyspent grensesnitt mot nettselskapet er selve nøkkelen som gjør at vi nå kan gjenåpne landstrømmen og samtidig tilby lading til tyngre kjøretøy på et helt nytt ladetorg i havna. Når skipene på kystruten og tyngre kjøretøy deler på samme nettkapasitet, øker vi brukstiden og utnytter denne ressursen mye bedre. Samtidig skaper grepene vi planlegger grunnlag for en levedyktig forretningsmodell for aktørene både på sjø- og landsiden, sier Rakel Hunstad, daglig leder i Fjuel Bodø.

Åtte lastebiler kan lade samtidig

Ladestasjonen får fire ladere på 400 kW, med to uttak per lader. Dermed kan åtte lastebiler lade samtidig. Står én bil alene på laderen, får den hele effekten på 400 kW. Maksimal kapasitet på landsiden blir 1600 kW.

Bred forankring i næringslivet

– Dette er egentlig ikke et «høna og egget»-dilemma. Har ikke transportnæringen et sted å lade, kan de heller ikke investere i nye elektriske kjøretøy, og da må vi som tilbyder av infrastruktur gå først. Samtidig er Fjuel Bodø et oppstartsselskap, og markedene vi opererer i er fortsatt umodne. Derfor har vi ikke kunnet ta hele risikoen alene og investere i infrastruktur lenge før markedet er klart til å ta den i bruk. Etter god dialog med aktørene i havna ser vi at tiden er riktig nå for å etablere et ladeanlegg for tyngre kjøretøy, sier Hunstad.

PostNord har signert intensjonsavtale om bruk av den nye ladestasjonen for kjøretøyene sine, og har en ambisiøs plan for å fase inn nye elektriske kjøretøy i bilparken. Hurtigruten har signert intensjonsavtale om å bruke landstrømsanlegget på Terminalkaia i Bodø når reinvesteringen er gjennomført og anlegget åpner igjen.

– For at vi skal kunne rulle ut flere elektriske lastebiler i nord, er vi helt avhengige av at ladeinfrastrukturen er på plass. Denne energihuben i Bodø er et flott eksempel på hvordan transport på sjø og land kan dele på ressursene for å skape bærekraftige og effektive løsninger. Avtalen gir oss den infrastrukturen og forutsigbarheten vi trenger sammen med samarbeidspartnerne våre for å trappe opp investeringene i elektriske kjøretøy i regionen, sier Tronn Flittie, eiendomssjef i PostNord Norge.

– Vi er alle forpliktet til å kutte utslipp der vi kan. Derfor er det gledelig at vi igjen kan koble skipene våre til landstrøm i Bodø. Det reduserer klimagassutslipp, og gir renere luft og mindre støy lokalt i Bodø. Denne typen flerbruk er sentral i det grønne skiftet, der kapasiteten utnyttes til for eksempel tungtransport når skipene våre ikke ligger til kai. Vi håper anlegg som dette kan gjøre landstrøm lettere tilgjengelig i flere havner framover, sier driftsdirektør Gerry Larsson-Fedde i Hurtigruten.

Et verktøy for kommunens klimamål

Energihuben er også et viktig ledd i arbeidet med å nå de vedtatte klimamålene i Bodø kommune. Sjøtransport er den største kilden til direkte klimagassutslipp i kommunen, og veitrafikk er den nest største. I klima- og energiplanen har bystyret vedtatt å redusere direkte klimagassutslipp med 70 prosent innen 2030, sammenlignet med 2009-nivå. Planen slår også fast at Bodø havn skal utvikles til en nullutslippshavn innen 2050.

– Det er meget gledelig å se at aktørene i havna bidrar til at Fjuel Bodø kan gjøre denne typen investeringer. Dette gjør at vi kan kutte flere utslipp uten å beslaglegge ny nettkapasitet fra strømnettet. Slik bruker vi nettressursene våre mer effektivt, og legger til rette for grønn vekst og verdiskaping i havna i Bodø, sier Ida Gudding Johnsen (V), ordfører i Bodø.

Åpner sommeren 2027

Ombyggingen til høyspent grensesnitt mot nettselskapet og etableringen av den nye ladestasjonen starter så snart alle tillatelser er på plass. Anlegget skal etter planen stå ferdig sommeren 2027.

– Når skip og tunge kjøretøy deler på infrastrukturen, har vi tatt det første operasjonelle steget mot en energihub i Bodø havn. Dette er ett av de største enkeltgrepene vi kan ta for å kutte klimagassutslipp og legge til rette for eksisterende og framtidige aktører i et av de viktigste transport- og logistikknutepunktene i regionen. Dette skjer fordi vi, aktørene i havna og Bodø Havn KF har jobbet tett sammen og målrettet over tid, sier Monica Fjellstad, konsernsjef i Bodø Energi og styreleder i Fjuel Bodø.